Det har aldri før vært så mange økonomiske og politiske forandringer som 1900 tallet. To verdenskriger og utviklingen av folkestyre og kampen mellom kapitalismen og sosialismen gjorde store endringer i Europa. Industrialiseringen og de sosiale frihetene som kom på 1800 tallet ble ført videre til 1900 tallet. Disse årene ble også opphavet til modernismen i slutten av 1800 tallet og har vart helt frem til i dag (i følge læreboken, Spenn).
Modernismen ble en kulturell bevegelse med oppgav i de store endringene. Begrepet modernisme er spesielt brukt i begreper innen kunst, arkitektur musikk, litteratur og kunsthåndverk. Denne bevegelsen startet først da enkelte forfattere og kunstnere begynte å uttrykke skepsis, angst og pessimisme ovenfor samfunnsutviklingen. Formen som gjaldt for mange av kunstnerne var nå: ”ny virkelighet, nytt språk”. Når vi sier språk i denne sammenhengen mener vi ikke bare det verbale språket, forfatternes redskap, men også bildespråket i maleri og skulpturer og tonespråket i musikken. Etter hvert oppsto en rekke retninger som alle hadde til felles at de brøt med alle gamle uttrykksformene og eksperimenterte med å uttrykke nye. Disse retningene er det vi kaller modernismen i dag.
Tankegangen til modernismen var tanken på menneskets evne til å skape, forberede og forandre sine omgivelser, ved hjelp av vitenskap og teknologi eller eksperimentering.
Modernismen preges av eksperimentering og kunstnerisk frigjøring. Det som kjennetegner modernistiske verk er at det bryter med de fleste gamle former som for eksempel fast rim og rytme i lyrikken går vekk, og det blir en fri flyt. Romanforfatterne innførte begrepet Bevissthetsstrøm ”Stream of consciousness", som betyr at alle innfall og inntrykk skulle være med i fortellingen. Massemedier, reklamespråk, tegneserier og pop-kultur ble tatt i bruk. Både bevissthet og underbevissthet skal skildres.
«Ibsen fikk vite av Hamsun at dramaene hans var fylt med billig ytre psykologi og det som verre var»
Bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890
Rundt 1890 startet som sagt tidligere forfattere og kunstnere å uttrykke skepsis, angst og pessimisme ovenfor samfunnsutviklingen. Når vi sier samfunnsutviklingen snakker vi i dette tilfelle ofte om den industrielle revolusjonen. De satte problemene under debatt. Formen som gjaldt for mange av kunstnerne var nå: ”ny virkelighet, nytt språk”. Når vi sier språk i denne sammenhengen mener vi ikke bare det verbale språket, forfatternes redskap, men også bildespråket i maleri og skulpturer og tonespråket i musikken. De startet å bryte med de fleste tradisjonelle former som rim og rytme i lyrikken. En ting som de ofte kritiserte i samfunnet så var det kvinneundertrykkelsen. Et eksempel er tekstene til Henrik Ibsen. Der setter han kvinneundertrykkelsen under debatt, som i stykket «Nora i et dukkehjem»
Knut Hamsun (1859 – 1952)
Knut Hamsun ble født i Gudbrandsdalen i 1859 og vokste opp i Nordland på en liten gård. Under andre verdenskrig støttet han Hitler og hans Nazisme, og Hamsun sine bøker ble veldig populære i tyskland. Hamsund giftet seg to ganger, den første var med Bergljot Goepfert som han fikk en datter med. Han møtte Marie Andersen ett år etter skilsmissen og de levde resten av livet sammen ved Grimstad.
Hamsun, Obstfeld og Munch er alle kunstnere som representerer tidlig europeisk modernisme i litteratur og malerkunst. Knut Hamsun var en av Norges mest betydningsfulle forfattere. Han var en av tre Norske nobelprisvinnere i litteratur. Knut Hamsun reiste landet rundt i 1891, der han holdt tre foredrag om norsk litteratur. Hamsun både spiddet og slaktet samtidslitteraturen. Henrik Ibsen var den som fikk spesielt gjennomgå. Ibsen ble invitert til det verdensberømte foredraget i Kristiania, der han fikk høre av Knut Hamsun at dramaene hans var fylt med billig ytre psykologi og det som verre var. Dette var urettferdig ovenfor Ibsen som i sine senere stykker hadde beskrevet sine personer som til og med hadde inspirert psykoanalytikeren Sigmund Freud. Dette er et eksempel som beskriver Knut Hamsun, det at han var litt tabloid. Men til gjengjeld fikk han stor oppmerksomhet fra foredragenes ironiske, men nådeløse avsløringer av det overfladiske i Norsk samtidslitteratur.
Hamsun som nyromantiker
Han var generelt missfornøyd med hvordan realismen skildret stereotyper i stedet for levende mennesker. Hamsun ville sette følelser i sentrum og han var kjærlighetens og naturens dikter. Et eksempel er boken han skrev i 1894; «Pan», der kjærlighet helt klart er i sentrum. 1898 skrev Hamsun en kjærlighetsroman; Victoria. Boken skildrer en ulykkelig kjærlighet imellommøllerens sønn Johannes og Victoria. I Denne boken så er det skildringer av Victoria som kvinne, noe som er veldig typisk for nyromantikken. For eksempel det at kvinnen var gåtefull, lokkende og skremmende. Kvinnen ble ofte forgudet på avstand.
Sult
Gjennombruddet til Knut Hamsun var i 1890 med romanen «Sult». Her er et lite utdrag:
«Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den...Disse Menneskene jeg møtte, hvor lett og lystig vugget de ikke sine lyse Hoder og svinget seg igjennom Livet som en Ballsal! Det var ikke Sorg i et eneste Øie jeg saa, ingen byrde på nogen Skulder, kanske ikke en skyet Tanke, ikke en liten hemmelig pine i nogen av disse Mennesker, ung og nys utsprungen, og jeg hadde allerede glemt hvordan Lykken saa ut!»
Boken handler om en ung fattig forfatter som
prøver å overleve en kald og moderne storby. Han prøver også å leve av yrket sitt som forfatter, noe som ikke er så lett som det høres ut som. Forfatteren i boken kan minne veldig om Hamsun selv, så mange mener og sier at det er en selvbiografi. Han lever på sultegrensen hele tiden, og mangler stadig penger til mat. Han fremstilles som sinnsforvirret og opplever enorme svingninger. Som for eksempel det at han opptrer som rik og viktig og blant annet gir penger til en fattig forbipasserende. Han viser igjennom beskrivelsene i boken hvor desperat et menneske kan bli når de er fattige eller sultne. Hamsun bruker førsteperson «jeg» i boken sin, noe som kjennetegner nyromantikken. Noe som også er et modernistisk trekk ved Sult er at han stiller kritiske spørsmål til samfunnet og virkelighetsoppfattelsen av hvordan samfunnet virkelig var.Kildehenvisning:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sult_(roman)
http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Hamsun
http://no.wikipedia.org/wiki/Modernisme
http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/1900tallet/modernismen.htm
