Henrik Ibsen

• 
  


• 
  
  
  Bloggoppgaver torsdag 20. november
  
  
  
  Henrik Ibsen og Rosmersholm
  
  Henrik Ibsen ble født i Skien 1828 og døde 1906. Hans Familie var veldig rike og velstående. Hans far jobbet i banken, men etter at børsen gikk konkurs mistet familien til Ibsen alt de eide. Ibsen måtte se sine foreldres eiendeler solgt billig på marked. Etter dette flyttet de til en gård, der Ibsen fikk sitt eget rom der han satt og skrev og tegnet. Dette var hans start på litteraturen han senere ville bli kjent for. Som 15 åring flyttet han til Grimstad, der han fikk seg en jobb på et apotek. Ibsen var ikke som Bjørnson som var utadvent, snakkesalig og engasjert. Ibsen var stille, innadvent og mutt. Flere steder står det at han nesten kunne virke menneskefiendtlig. «Uten beskyttelsen av brilleglassene var hans blikk truende, skremmende. Nesten forferdende. Uvilkårlig tenkte jeg: Den mannen har vært i helvete» fortalte en bekjent av Ibsen. Henrik Ibsen strøk på Heltbergs Studentfabrikk, men dette tok han ikke tungt, siden han hadde lyst til å bli maler.
  
  Drømmen om å bli maler gikk ikke helt som planlagt, siden Ole Bull ville ha ham som «dramatisk forfatter» og instruktør i Bergen. Ibsen fikk utført verkene sine på scenen. Teatersjefen sendte han til utlandet for å studere scenekunst. Der de så stykket «Das moderne drama» av boken til Herman Hettners. Ibsen ble veldig inspirert av stykkene som ble spilt og fikk mange ideer. Ibsen videreutviklet Herman Hettners ideer, og skapte det moderne teater. Han fikk stilling ved Christiania Teater, men fikk mye motstand fra sine colleger og skuespillere. Økonomi ble stadig dårligere. Etter dette ble løsningen å ta med familien og reise bort. Han ble borte i 27 år, bortsett fra et par korte opphold i gamlelandet. Selv om nesten alle samtidsdramaene ble skrevet i Tyskland og Italia var motivet Norsk. Han mente han så Norske samfunnsforhold bedre på avstand.
  
  Ibsen så selv at han lærte av Bjørnstjerne Bjørnson. Det første skuespillet han skrev; «Samfundets støtter» hadde likheter med stykket til, Bjørnson; «En fallit». Ibsen var drevet av sannhetskravet. I København skrev han ikke lengre nasjonal-romantisk, der stykkene handlet om fyrster, konger og eventyrstykker, men om vanlige folks hverdagsliv og problemer. Det er ikke bare nasjonal romantikken Ibsen går vekk fra, men også det å skrive på vers, og han gikk over til å bruke mer naturlig og enkel dagligtale i replikkene. Ibsen blir sett på som en sterk samfunnskritisk forfatter. Han trekker frem at det er mennene som representerer makten og de gamle verdiene. Dette kan vi se i mange av hans stykker at det er en sterk kvinneskikkelse som er hovedpersonen. Et eksempel på dette er «Nora i et dukkehjem.»
  
  
  
  
  Henrik Ibsens forfatterskap
  
  
  Før Henrik Ibsen flyttet fra Kristiania (1863) skrev han veldig nasjonalhistorisk og – romantisk.
  Dette vil si at kjærlighet, og nasjonalfølelse stod i sentrum for det han skrev i den første, av fire faser av forfatterskapet hans. han fant mye inspirasjon i folkeviser til dramaene han skrev, hans aller første verk var kongsemnene som kom ut i 1863.
  
  I den neste fasen skrev Ibsen Brand, dette var hans første av mange populære, kjente og gjennomslående verk. Ide drama kalles dette stykket, dette betyr at man følger en konsekvens til det ytterste. Eks fra Peer Gynt som også ble skrevet i denne fasen, er at Peer er en egoistisk og løsslumpen person som drar omkring for å finne seg selv, dette påvirker konsekvensene for personen selv og for de som omgir han.
  
  I den tredje perioden blir Ibsen mer moderne (1860) han tar opp viktige samfunnsproblemer og setter spørsmålstegn ved dem, han var også opptatt av kvinnenes stilling i datidens samfunn, at de var satt under mannen, dette likte han ikke. Et kjent verk fra denne tiden er «Et dukke hjem» som han skrev i 1879, for øvrig er dette hans mest kjente og leste verk. Emnet for denne perioden er realistiske samtidsdramaer.
  
  I den siste perioden av sitt forfatter liv har Henrik Ibsen psykologiske dramaer som tema han har fortsatt sitt utgangspunkt fra den tredjeperioden altså ting som er viktig for den tid han lever i og sannheten om den. Samtidig som psykologi blir trekt inn i tekstene hans. Et av stykkene han skrev under dette temaet var villanden i 1884.
  
  Ellers kan vi si at Henrik Ibsen fikk skrevet mye gjennom sitt liv, og han drev stadig å forandret temaer og problemstillinger i sine tekster, men sjangeren drama holdt han fast ved som en rød tråd gjennom sin tid. Ett eksempel fra Ibsens tekster er Rosmersholm.
  
  
  Den retrospektive metoden
  
  
  Henrik Ibsen er kjent for å skrive med den retrospektive metoden som er en ”fortellerteknikk”. Dette kan vi forklare med at vi ser tilbake på fortiden, for eksempel i et drama for å forstå/ få med oss hvorfor det som skjer idag egentlig skjer. Eks er hvorfor startet første verdenskrig, hva var bakgrunnen for det, hva ble konsekvensen av det. Med andre ord kan vi si konsekvensen av noe som har skjedd før. Og det er nettopp dette Ibsen har i samtlige av alle sine tekster.
  
  «Ibsen brukte denne teknikken i så å si alle skuespill,.og den var selve forutsetningen for det realistiske, kritiske samtidsdramaene. De skulle jo nettopp avsløre løgn, hykleri, svindel og falskhet som livet til de borgerlige familiene hvilte på.» (Spenn)
  
  
  
  Rosmersholm
  
  "Jeg på min side er også fuldt optaget af et nyt skuespil, som jeg længe har havt i tankerne og som jeg gjorde nøjagtigere studier til under rejsen i Norge isommer." - Ibsen
  Rosmersholm er skrevet av Ibsen i 1886, og er kjent som Ibsens mest kompliserte stykke. Rosmersholm er et typisk stykke om verdivalg. Med det mener vi valget imellom individet subjektive frihet i det moderne samfunnet, satt opp mot de moralske verdiene som i lang tid har identifisert seg. De første planene om Rosmersholm kommer opprinnelig fra tidene før Ibsens opphold i Norge, altså fra vinteren 1884/1885. Opplevelser og inntrykk fra sitt hjemland fikk store betydninger for utformingene av stykket.
  
  Handlingen foregår på Rosmersholm, der en tidligere pastor Johannes Rosmer sitter som eier og ektemann. Hans kone Beate blir beskrevet som psykisk syk, og handlingen beskriver hennes mentale tilstand. Handlingen om Beate er ganske tragisk siden hun hopper i en foss som blir kaldt Møllefossen. Senere i stykket møter vi også Rebekka West som gir inntrykk å være husets frue, uten å være gift med Johannes Rosmer. Det viser seg at hun er den han elsker og vil gifte seg med. Kroll er Rosmers svoger. Kroll har foruroligende informasjon om ting Beate har sagt om Rebekka og hennes forhold til Rosmer. Noe som fører til konflikter. Et eksempel fra akt 1, der det er gått en stund siden Beate døde. Handlingen befinner seg inne i huset til Rosmer og Kroll er på besøk:
  
  Utdrag fra Akt 1
  
  Rosmer (mildt og dæmpet, trykker hans hænder). Velkommen til huset igen, kære Kroll. (lægger hænderne på hans skuldre og ser ham ind i øjnene.) Du kære gamle Ven! Det var nok det jeg vidste, at engang måtte det bli' som før imellem os.Kroll: Men snille menneske, har du også været inde på den forrykte indbildning, at der skulde være noget ivejen!Rebekke (til Rosmer). Ja tænk,- hvor dejligt, at det bare var en indbildning.Rosmer: Var det virkelig det, Kroll? Men hvorfor trak du dig da så sent tilbage fra os?
  
  Rosmer (noget dvælende). Du, Kroll, – jeg skulde højlig ønsket, at omgangen mellem os aldrig var ble't afbrudt. Du har jo været som en selvskreven rådgiver for mig sålænge vi har kendt hinanden. Lige fra jeg blev student.
  
  Her kommer det tydelig frem at det har skjedd noe i fortiden til imellom Rosmer og Kroll, som Rosmer har problemer med. Han gir inntrykk at de hadde det veldig bra før, og at Kroll var som en personlig rådgiver for Rosmer. Det tyder også på at Kroll distanserte seg fra Rosmer, altså at forholdet imellom dere ble avbrutt og nå har vendt tilbake.
  
  
  
  Kildehenvisning:
  
  Læreboken Spenn
  
  
  http://www.arrvev.com/arkiv/19982/legetalen.html
  
  http://www.fag.hiof.no/~ra/om_ibsen_og_det_moderne_gjennombrudd.htm
  
  http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.6202200 http://www.ibsen.net/ -->
  
  http://ibsen.net/index.gan?id=130&subid=0
  
  http://www-lu.hive.no/larendenettverk/documents/Jorgens_Ibsenmappe.pdf
  
  http://www.deichmanske-
  
  bibliotek.oslo.kommune.no/litteratur/ibsen_2006/samtidsdramaene/article74364-18229.html
  
  http://www-lu.hive.no/larendenettverk/documents/Litteraturhistorie_realismen_og_Ibsen.pdf