Torsdag 7 mai skal vi fremmføre et fagforedrag. Temaet fikk vi i forje uke, da trakk Marie og jeg Knut Hamsun. Der fikk vi «Sult» og «Om hundrede år er alting glemt » som tekstforeslag. I dag 30.04.09 fikk vi hele dagen til å jobbe med foredraget. Den første timen har vi samlet inn stoff til foredraget på biblioteket. Siden vi var så heldige å få Knut Hamsun, har vi ganske mye stoff fra før, som for eksempel innlegget på bloggene våre. Men vi fant også mye interessant på som vi kan bruke.
Vi har tenkt til å presentere et utdrag fra Sult og et lite videoklipp fra Filmen Sult. Vi kommer til å legge mest vekt på verket «Sult»,framfor "om hundre år er alting glemt". Vi er nesten ferdig med å samle inn alt nødvendig stoff, så det vi mangler er litt mer om selve romanen "Sult", og sette alt sammen. Vi har fått utdelt noen punkter som foredraget skal svare på:
1. Presentere forfatter
2. Plasser sjanger og forfatter, litteraturhistorisk (Epoken)
3. Presentere sjanger eller forfatterskap
4. Påpeke kjennetegn ved sjangeren eller forfatterskapet med utgangspunkt i en eller flere tekster
5. Vurdere sjangerens eller forfatteren betydning for samtid og ettertid.
Vi har tenkt å bruke Glogster som et fremmføringsmateriale.
torsdag 30. april 2009
tirsdag 17. mars 2009
Nå er endelig fordypningsoppgaven unnagjort! Skriveoppgaven trodde jeg gikk bra, før jeg fikk tilbake karakteren. Håper karakteren på fremføringen blir bedre enn skrive oppgaven. Jeg gjorde som i skriveoppgaven og fulgte en adaptasjons analyse uten manus. Jeg rettet på de tilbakemeldingene jeg fikk på skriveoppgaven i fordypningsoppgaven.
onsdag 14. januar 2009
MODERNISMEN OG POSTMODERNISMEN ca. 1890 til i dag 
Det har aldri før vært så mange økonomiske og politiske forandringer som 1900 tallet. To verdenskriger og utviklingen av folkestyre og kampen mellom kapitalismen og sosialismen gjorde store endringer i Europa. Industrialiseringen og de sosiale frihetene som kom på 1800 tallet ble ført videre til 1900 tallet. Disse årene ble også opphavet til modernismen i slutten av 1800 tallet og har vart helt frem til i dag (i følge læreboken, Spenn).
Modernismen ble en kulturell bevegelse med oppgav i de store endringene. Begrepet modernisme er spesielt brukt i begreper innen kunst, arkitektur musikk, litteratur og kunsthåndverk. Denne bevegelsen startet først da enkelte forfattere og kunstnere begynte å uttrykke skepsis, angst og pessimisme ovenfor samfunnsutviklingen. Formen som gjaldt for mange av kunstnerne var nå: ”ny virkelighet, nytt språk”. Når vi sier språk i denne sammenhengen mener vi ikke bare det verbale språket, forfatternes redskap, men også bildespråket i maleri og skulpturer og tonespråket i musikken. Etter hvert oppsto en rekke retninger som alle hadde til felles at de brøt med alle gamle uttrykksformene og eksperimenterte med å uttrykke nye. Disse retningene er det vi kaller modernismen i dag.
Tankegangen til modernismen var tanken på menneskets evne til å skape, forberede og forandre sine omgivelser, ved hjelp av vitenskap og teknologi eller eksperimentering.
Modernismen preges av eksperimentering og kunstnerisk frigjøring. Det som kjennetegner modernistiske verk er at det bryter med de fleste gamle former som for eksempel fast rim og rytme i lyrikken går vekk, og det blir en fri flyt. Romanforfatterne innførte begrepet Bevissthetsstrøm ”Stream of consciousness", som betyr at alle innfall og inntrykk skulle være med i fortellingen. Massemedier, reklamespråk, tegneserier og pop-kultur ble tatt i bruk. Både bevissthet og underbevissthet skal skildres.
«Ibsen fikk vite av Hamsun at dramaene hans var fylt med billig ytre psykologi og det som verre var»
Bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890
Rundt 1890 startet som sagt tidligere forfattere og kunstnere å uttrykke skepsis, angst og pessimisme ovenfor samfunnsutviklingen. Når vi sier samfunnsutviklingen snakker vi i dette tilfelle ofte om den industrielle revolusjonen. De satte problemene under debatt. Formen som gjaldt for mange av kunstnerne var nå: ”ny virkelighet, nytt språk”. Når vi sier språk i denne sammenhengen mener vi ikke bare det verbale språket, forfatternes redskap, men også bildespråket i maleri og skulpturer og tonespråket i musikken. De startet å bryte med de fleste tradisjonelle former som rim og rytme i lyrikken. En ting som de ofte kritiserte i samfunnet så var det kvinneundertrykkelsen. Et eksempel er tekstene til Henrik Ibsen. Der setter han kvinneundertrykkelsen under debatt, som i stykket «Nora i et dukkehjem»
Knut Hamsun (1859 – 1952)
Knut Hamsun ble født i Gudbrandsdalen i 1859 og vokste opp i Nordland på en liten gård. Under andre verdenskrig støttet han Hitler og hans Nazisme, og Hamsun sine bøker ble veldig populære i tyskland. Hamsund giftet seg to ganger, den første var med Bergljot Goepfert som han fikk en datter med. Han møtte Marie Andersen ett år etter skilsmissen og de levde resten av livet sammen ved Grimstad.
Hamsun, Obstfeld og Munch er alle kunstnere som representerer tidlig europeisk modernisme i litteratur og malerkunst. Knut Hamsun var en av Norges mest betydningsfulle forfattere. Han var en av tre Norske nobelprisvinnere i litteratur. Knut Hamsun reiste landet rundt i 1891, der han holdt tre foredrag om norsk litteratur. Hamsun både spiddet og slaktet samtidslitteraturen. Henrik Ibsen var den som fikk spesielt gjennomgå. Ibsen ble invitert til det verdensberømte foredraget i Kristiania, der han fikk høre av Knut Hamsun at dramaene hans var fylt med billig ytre psykologi og det som verre var. Dette var urettferdig ovenfor Ibsen som i sine senere stykker hadde beskrevet sine personer som til og med hadde inspirert psykoanalytikeren Sigmund Freud. Dette er et eksempel som beskriver Knut Hamsun, det at han var litt tabloid. Men til gjengjeld fikk han stor oppmerksomhet fra foredragenes ironiske, men nådeløse avsløringer av det overfladiske i Norsk samtidslitteratur.
Hamsun som nyromantiker
Han var generelt missfornøyd med hvordan realismen skildret stereotyper i stedet for levende mennesker. Hamsun ville sette følelser i sentrum og han var kjærlighetens og naturens dikter. Et eksempel er boken han skrev i 1894; «Pan», der kjærlighet helt klart er i sentrum. 1898 skrev Hamsun en kjærlighetsroman; Victoria. Boken skildrer en ulykkelig kjærlighet imellommøllerens sønn Johannes og Victoria. I Denne boken så er det skildringer av Victoria som kvinne, noe som er veldig typisk for nyromantikken. For eksempel det at kvinnen var gåtefull, lokkende og skremmende. Kvinnen ble ofte forgudet på avstand.
Sult
Gjennombruddet til Knut Hamsun var i 1890 med romanen «Sult». Her er et lite utdrag:
«Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den...Disse Menneskene jeg møtte, hvor lett og lystig vugget de ikke sine lyse Hoder og svinget seg igjennom Livet som en Ballsal! Det var ikke Sorg i et eneste Øie jeg saa, ingen byrde på nogen Skulder, kanske ikke en skyet Tanke, ikke en liten hemmelig pine i nogen av disse Mennesker, ung og nys utsprungen, og jeg hadde allerede glemt hvordan Lykken saa ut!»
Boken handler om en ung fattig forfatter som
prøver å overleve en kald og moderne storby. Han prøver også å leve av yrket sitt som forfatter, noe som ikke er så lett som det høres ut som. Forfatteren i boken kan minne veldig om Hamsun selv, så mange mener og sier at det er en selvbiografi. Han lever på sultegrensen hele tiden, og mangler stadig penger til mat. Han fremstilles som sinnsforvirret og opplever enorme svingninger. Som for eksempel det at han opptrer som rik og viktig og blant annet gir penger til en fattig forbipasserende. Han viser igjennom beskrivelsene i boken hvor desperat et menneske kan bli når de er fattige eller sultne. Hamsun bruker førsteperson «jeg» i boken sin, noe som kjennetegner nyromantikken. Noe som også er et modernistisk trekk ved Sult er at han stiller kritiske spørsmål til samfunnet og virkelighetsoppfattelsen av hvordan samfunnet virkelig var.
Kildehenvisning:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sult_(roman)
http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Hamsun
http://no.wikipedia.org/wiki/Modernisme
http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/1900tallet/modernismen.htm
Det har aldri før vært så mange økonomiske og politiske forandringer som 1900 tallet. To verdenskriger og utviklingen av folkestyre og kampen mellom kapitalismen og sosialismen gjorde store endringer i Europa. Industrialiseringen og de sosiale frihetene som kom på 1800 tallet ble ført videre til 1900 tallet. Disse årene ble også opphavet til modernismen i slutten av 1800 tallet og har vart helt frem til i dag (i følge læreboken, Spenn).
Modernismen ble en kulturell bevegelse med oppgav i de store endringene. Begrepet modernisme er spesielt brukt i begreper innen kunst, arkitektur musikk, litteratur og kunsthåndverk. Denne bevegelsen startet først da enkelte forfattere og kunstnere begynte å uttrykke skepsis, angst og pessimisme ovenfor samfunnsutviklingen. Formen som gjaldt for mange av kunstnerne var nå: ”ny virkelighet, nytt språk”. Når vi sier språk i denne sammenhengen mener vi ikke bare det verbale språket, forfatternes redskap, men også bildespråket i maleri og skulpturer og tonespråket i musikken. Etter hvert oppsto en rekke retninger som alle hadde til felles at de brøt med alle gamle uttrykksformene og eksperimenterte med å uttrykke nye. Disse retningene er det vi kaller modernismen i dag.
Tankegangen til modernismen var tanken på menneskets evne til å skape, forberede og forandre sine omgivelser, ved hjelp av vitenskap og teknologi eller eksperimentering.
Modernismen preges av eksperimentering og kunstnerisk frigjøring. Det som kjennetegner modernistiske verk er at det bryter med de fleste gamle former som for eksempel fast rim og rytme i lyrikken går vekk, og det blir en fri flyt. Romanforfatterne innførte begrepet Bevissthetsstrøm ”Stream of consciousness", som betyr at alle innfall og inntrykk skulle være med i fortellingen. Massemedier, reklamespråk, tegneserier og pop-kultur ble tatt i bruk. Både bevissthet og underbevissthet skal skildres.
«Ibsen fikk vite av Hamsun at dramaene hans var fylt med billig ytre psykologi og det som verre var»
Bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890
Rundt 1890 startet som sagt tidligere forfattere og kunstnere å uttrykke skepsis, angst og pessimisme ovenfor samfunnsutviklingen. Når vi sier samfunnsutviklingen snakker vi i dette tilfelle ofte om den industrielle revolusjonen. De satte problemene under debatt. Formen som gjaldt for mange av kunstnerne var nå: ”ny virkelighet, nytt språk”. Når vi sier språk i denne sammenhengen mener vi ikke bare det verbale språket, forfatternes redskap, men også bildespråket i maleri og skulpturer og tonespråket i musikken. De startet å bryte med de fleste tradisjonelle former som rim og rytme i lyrikken. En ting som de ofte kritiserte i samfunnet så var det kvinneundertrykkelsen. Et eksempel er tekstene til Henrik Ibsen. Der setter han kvinneundertrykkelsen under debatt, som i stykket «Nora i et dukkehjem»
Knut Hamsun (1859 – 1952)
Knut Hamsun ble født i Gudbrandsdalen i 1859 og vokste opp i Nordland på en liten gård. Under andre verdenskrig støttet han Hitler og hans Nazisme, og Hamsun sine bøker ble veldig populære i tyskland. Hamsund giftet seg to ganger, den første var med Bergljot Goepfert som han fikk en datter med. Han møtte Marie Andersen ett år etter skilsmissen og de levde resten av livet sammen ved Grimstad.
Hamsun, Obstfeld og Munch er alle kunstnere som representerer tidlig europeisk modernisme i litteratur og malerkunst. Knut Hamsun var en av Norges mest betydningsfulle forfattere. Han var en av tre Norske nobelprisvinnere i litteratur. Knut Hamsun reiste landet rundt i 1891, der han holdt tre foredrag om norsk litteratur. Hamsun både spiddet og slaktet samtidslitteraturen. Henrik Ibsen var den som fikk spesielt gjennomgå. Ibsen ble invitert til det verdensberømte foredraget i Kristiania, der han fikk høre av Knut Hamsun at dramaene hans var fylt med billig ytre psykologi og det som verre var. Dette var urettferdig ovenfor Ibsen som i sine senere stykker hadde beskrevet sine personer som til og med hadde inspirert psykoanalytikeren Sigmund Freud. Dette er et eksempel som beskriver Knut Hamsun, det at han var litt tabloid. Men til gjengjeld fikk han stor oppmerksomhet fra foredragenes ironiske, men nådeløse avsløringer av det overfladiske i Norsk samtidslitteratur.
Hamsun som nyromantiker
Han var generelt missfornøyd med hvordan realismen skildret stereotyper i stedet for levende mennesker. Hamsun ville sette følelser i sentrum og han var kjærlighetens og naturens dikter. Et eksempel er boken han skrev i 1894; «Pan», der kjærlighet helt klart er i sentrum. 1898 skrev Hamsun en kjærlighetsroman; Victoria. Boken skildrer en ulykkelig kjærlighet imellommøllerens sønn Johannes og Victoria. I Denne boken så er det skildringer av Victoria som kvinne, noe som er veldig typisk for nyromantikken. For eksempel det at kvinnen var gåtefull, lokkende og skremmende. Kvinnen ble ofte forgudet på avstand.
Sult
Gjennombruddet til Knut Hamsun var i 1890 med romanen «Sult». Her er et lite utdrag:
«Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den...Disse Menneskene jeg møtte, hvor lett og lystig vugget de ikke sine lyse Hoder og svinget seg igjennom Livet som en Ballsal! Det var ikke Sorg i et eneste Øie jeg saa, ingen byrde på nogen Skulder, kanske ikke en skyet Tanke, ikke en liten hemmelig pine i nogen av disse Mennesker, ung og nys utsprungen, og jeg hadde allerede glemt hvordan Lykken saa ut!»
Boken handler om en ung fattig forfatter som
prøver å overleve en kald og moderne storby. Han prøver også å leve av yrket sitt som forfatter, noe som ikke er så lett som det høres ut som. Forfatteren i boken kan minne veldig om Hamsun selv, så mange mener og sier at det er en selvbiografi. Han lever på sultegrensen hele tiden, og mangler stadig penger til mat. Han fremstilles som sinnsforvirret og opplever enorme svingninger. Som for eksempel det at han opptrer som rik og viktig og blant annet gir penger til en fattig forbipasserende. Han viser igjennom beskrivelsene i boken hvor desperat et menneske kan bli når de er fattige eller sultne. Hamsun bruker førsteperson «jeg» i boken sin, noe som kjennetegner nyromantikken. Noe som også er et modernistisk trekk ved Sult er at han stiller kritiske spørsmål til samfunnet og virkelighetsoppfattelsen av hvordan samfunnet virkelig var.Kildehenvisning:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sult_(roman)
http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Hamsun
http://no.wikipedia.org/wiki/Modernisme
http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/1900tallet/modernismen.htm
Henrik Ibsen
Bloggoppgaver torsdag 20. november
Henrik Ibsen og Rosmersholm
Henrik Ibsen ble født i Skien 1828 og døde 1906. Hans Familie var veldig rike og velstående. Hans far jobbet i banken, men etter at børsen gikk konkurs mistet familien til Ibsen alt de eide. Ibsen måtte se sine foreldres eiendeler solgt billig på marked. Etter dette flyttet de til en gård, der Ibsen fikk sitt eget rom der han satt og skrev og tegnet. Dette var hans start på litteraturen han senere ville bli kjent for. Som 15 åring flyttet han til Grimstad, der han fikk seg en jobb på et apotek. Ibsen var ikke som Bjørnson som var utadvent, snakkesalig og engasjert. Ibsen var stille, innadvent og mutt. Flere steder står det at han nesten kunne virke menneskefiendtlig. «Uten beskyttelsen av brilleglassene var hans blikk truende, skremmende. Nesten forferdende. Uvilkårlig tenkte jeg: Den mannen har vært i helvete» fortalte en bekjent av Ibsen. Henrik Ibsen strøk på Heltbergs Studentfabrikk, men dette tok han ikke tungt, siden han hadde lyst til å bli maler.
Drømmen om å bli maler gikk ikke helt som planlagt, siden Ole Bull ville ha ham som «dramatisk forfatter» og instruktør i Bergen. Ibsen fikk utført verkene sine på scenen. Teatersjefen sendte han til utlandet for å studere scenekunst. Der de så stykket «Das moderne drama» av boken til Herman Hettners. Ibsen ble veldig inspirert av stykkene som ble spilt og fikk mange ideer. Ibsen videreutviklet Herman Hettners ideer, og skapte det moderne teater. Han fikk stilling ved Christiania Teater, men fikk mye motstand fra sine colleger og skuespillere. Økonomi ble stadig dårligere. Etter dette ble løsningen å ta med familien og reise bort. Han ble borte i 27 år, bortsett fra et par korte opphold i gamlelandet. Selv om nesten alle samtidsdramaene ble skrevet i Tyskland og Italia var motivet Norsk. Han mente han så Norske samfunnsforhold bedre på avstand.
Ibsen så selv at han lærte av Bjørnstjerne Bjørnson. Det første skuespillet han skrev; «Samfundets støtter» hadde likheter med stykket til, Bjørnson; «En fallit». Ibsen var drevet av sannhetskravet. I København skrev han ikke lengre nasjonal-romantisk, der stykkene handlet om fyrster, konger og eventyrstykker, men om vanlige folks hverdagsliv og problemer. Det er ikke bare nasjonal romantikken Ibsen går vekk fra, men også det å skrive på vers, og han gikk over til å bruke mer naturlig og enkel dagligtale i replikkene. Ibsen blir sett på som en sterk samfunnskritisk forfatter. Han trekker frem at det er mennene som representerer makten og de gamle verdiene. Dette kan vi se i mange av hans stykker at det er en sterk kvinneskikkelse som er hovedpersonen. Et eksempel på dette er «Nora i et dukkehjem.»
Henrik Ibsens forfatterskap
Før Henrik Ibsen flyttet fra Kristiania (1863) skrev han veldig nasjonalhistorisk og – romantisk.
Dette vil si at kjærlighet, og nasjonalfølelse stod i sentrum for det han skrev i den første, av fire faser av forfatterskapet hans. han fant mye inspirasjon i folkeviser til dramaene han skrev, hans aller første verk var kongsemnene som kom ut i 1863.
I den neste fasen skrev Ibsen Brand, dette var hans første av mange populære, kjente og gjennomslående verk. Ide drama kalles dette stykket, dette betyr at man følger en konsekvens til det ytterste. Eks fra Peer Gynt som også ble skrevet i denne fasen, er at Peer er en egoistisk og løsslumpen person som drar omkring for å finne seg selv, dette påvirker konsekvensene for personen selv og for de som omgir han.
I den tredje perioden blir Ibsen mer moderne (1860) han tar opp viktige samfunnsproblemer og setter spørsmålstegn ved dem, han var også opptatt av kvinnenes stilling i datidens samfunn, at de var satt under mannen, dette likte han ikke. Et kjent verk fra denne tiden er «Et dukke hjem» som han skrev i 1879, for øvrig er dette hans mest kjente og leste verk. Emnet for denne perioden er realistiske samtidsdramaer.
I den siste perioden av sitt forfatter liv har Henrik Ibsen psykologiske dramaer som tema han har fortsatt sitt utgangspunkt fra den tredjeperioden altså ting som er viktig for den tid han lever i og sannheten om den. Samtidig som psykologi blir trekt inn i tekstene hans. Et av stykkene han skrev under dette temaet var villanden i 1884.
Ellers kan vi si at Henrik Ibsen fikk skrevet mye gjennom sitt liv, og han drev stadig å forandret temaer og problemstillinger i sine tekster, men sjangeren drama holdt han fast ved som en rød tråd gjennom sin tid. Ett eksempel fra Ibsens tekster er Rosmersholm.
Den retrospektive metoden
Henrik Ibsen er kjent for å skrive med den retrospektive metoden som er en ”fortellerteknikk”. Dette kan vi forklare med at vi ser tilbake på fortiden, for eksempel i et drama for å forstå/ få med oss hvorfor det som skjer idag egentlig skjer. Eks er hvorfor startet første verdenskrig, hva var bakgrunnen for det, hva ble konsekvensen av det. Med andre ord kan vi si konsekvensen av noe som har skjedd før. Og det er nettopp dette Ibsen har i samtlige av alle sine tekster.
«Ibsen brukte denne teknikken i så å si alle skuespill,.og den var selve forutsetningen for det realistiske, kritiske samtidsdramaene. De skulle jo nettopp avsløre løgn, hykleri, svindel og falskhet som livet til de borgerlige familiene hvilte på.» (Spenn)
Rosmersholm
"Jeg på min side er også fuldt optaget af et nyt skuespil, som jeg længe har havt i tankerne og som jeg gjorde nøjagtigere studier til under rejsen i Norge isommer." - Ibsen
Rosmersholm er skrevet av Ibsen i 1886, og er kjent som Ibsens mest kompliserte stykke. Rosmersholm er et typisk stykke om verdivalg. Med det mener vi valget imellom individet subjektive frihet i det moderne samfunnet, satt opp mot de moralske verdien
e som i lang tid har identifisert seg. De første planene om Rosmersholm kommer opprinnelig fra tidene før Ibsens opphold i Norge, altså fra vinteren 1884/1885. Opplevelser og inntrykk fra sitt hjemland fikk store betydninger for utformingene av stykket.
Handlingen foregår på Rosmersholm, der en tidligere pastor Johannes Rosmer sitter som eier og ektemann. Hans kone Beate blir beskrevet som psykisk syk, og handlingen beskriver hennes mentale tilstand. Handlingen om Beate er ganske tragisk siden hun hopper i en foss som blir kaldt Møllefossen. Senere i stykket møter vi også Rebekka West som gir inntrykk å være husets frue, uten å være gift med Johannes Rosmer. Det viser seg at hun er den han elsker og vil gifte seg med. Kroll er Rosmers svoger. Kroll har foruroligende informasjon om ting Beate har sagt om Rebekka og hennes forhold til Rosmer. Noe som fører til konflikter. Et eksempel fra akt 1, der det er gått en stund siden Beate døde. Handlingen befinner seg inne i huset til Rosmer og Kroll er på besøk:
Utdrag fra Akt 1
Rosmer (mildt og dæmpet, trykker hans hænder). Velkommen til huset igen, kære Kroll. (lægger hænderne på hans skuldre og ser ham ind i øjnene.) Du kære gamle Ven! Det var nok det jeg vidste, at engang måtte det bli' som før imellem os.Kroll: Men snille menneske, har du også været inde på den forrykte indbildning, at der skulde være noget ivejen!Rebekke (til Rosmer). Ja tænk,- hvor dejligt, at det bare var en indbildning.Rosmer: Var det virkelig det, Kroll? Men hvorfor trak du dig da så sent tilbage fra os?
Rosmer (noget dvælende). Du, Kroll, – jeg skulde højlig ønsket, at omgangen mellem os aldrig var ble't afbrudt. Du har jo været som en selvskreven rådgiver for mig sålænge vi har kendt hinanden. Lige fra jeg blev student.
Her kommer det tydelig frem at det har skjedd noe i fortiden til imellom Rosmer og Kroll, som Rosmer har problemer med. Han gir inntrykk at de hadde det veldig bra før, og at Kroll var som en personlig rådgiver for Rosmer. Det tyder også på at Kroll distanserte seg fra Rosmer, altså at forholdet imellom dere ble avbrutt og nå har vendt tilbake.
Kildehenvisning:
Læreboken Spenn
http://www.arrvev.com/arkiv/19982/legetalen.html
http://www.fag.hiof.no/~ra/om_ibsen_og_det_moderne_gjennombrudd.htm
http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.6202200 http://www.ibsen.net/ -->
http://ibsen.net/index.gan?id=130&subid=0
http://www-lu.hive.no/larendenettverk/documents/Jorgens_Ibsenmappe.pdf
http://www.deichmanske-
bibliotek.oslo.kommune.no/litteratur/ibsen_2006/samtidsdramaene/article74364-18229.html
http://www-lu.hive.no/larendenettverk/documents/Litteraturhistorie_realismen_og_Ibsen.pdf
tirsdag 13. januar 2009
I Norsk timen fikk vi i oppgave å skrive et ekspresjonistisk dikt. Gruppen vår besto av Pernille, Karine, Linda og meg Madeleine. Det som er mest typisk for ekspresjonistisk dikt er indre følelser, angst og fremmedfølelse. Sånn ble diktet vårt:
Alderdom
Den gamle
En stor åpen slette,
ingen der, ingen her
Han snur på hodet
Inger her, ingen der
Ensom?
Vet ikke veien
Her er bare mørke
En plass ingen vet
Bare meg.
Mange år,dype spor
Flere borte
Ekko; Ensomt, ensomt
Bare meg
Alderdom
Den gamle
En stor åpen slette,
ingen der, ingen her
Han snur på hodet
Inger her, ingen der
Ensom?
Vet ikke veien
Her er bare mørke
En plass ingen vet
Bare meg.
Mange år,dype spor
Flere borte
Ekko; Ensomt, ensomt
Bare meg
torsdag 18. september 2008
Språkdebatt
Henrik Wergeland (1808-1845)
- Dikter i den romantiske tiden
- Sto for gradvis fornorskning (fjøs, gut, Ljaa, myr og jenta i stenden for danske utrykk)
- Gjorde det enklere å skrive ved at man skrev ord som var basert på tale (ortofone prinsipp)
- Ville ikke bli påvirket av Europa
- Savnet etter et eget nasjonalt språk resulterte i diktet hans; "Følg kaldet" (1844)
Ung må værden ennu være
Slektens saga lange lære
Ennu kun dens vuggesang
Og dens barndoms eventyr
- Dikter i den romantiske tiden
- Sto for gradvis fornorskning (fjøs, gut, Ljaa, myr og jenta i stenden for danske utrykk)
- Gjorde det enklere å skrive ved at man skrev ord som var basert på tale (ortofone prinsipp)
- Ville ikke bli påvirket av Europa
- Savnet etter et eget nasjonalt språk resulterte i diktet hans; "Følg kaldet" (1844)
Ung må værden ennu være
Slektens saga lange lære
Ennu kun dens vuggesang
Og dens barndoms eventyr
torsdag 4. september 2008
Særemne
Jeg skal lese Krim Romanen "Falne Engler" der hovedpersonen er Varg Veum, som er gitt ut av Gunnar Staalesen. Boken ble filmatisert og kom ut på kino 4.4.2008. Så min oppgave blir å sammenligne boken med filmen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)